Men det kan jo hende det går bra.
torsdag 19. mai 2011
Eksamen
Drøyt 18 timer til innleveringsfristen. Nå tror jeg endelig at ting begynner å komme under kontroll. Jeg er en smule bekymret, for jeg klarte ikke å sy sammen planleggingen godt nok til å få med meg 2. veiledning. Men det er bare en eneste person å skylde på...
Jaja, nå er i hvert fall 3989 ord pluss litteraturliste mellomlagret 3 steder, nå gjenstår forside, gjennomlesning, korrekturlesing, kontrollesing, oversyn, grubling, innlevering, angring på ting som kanskje kunne vært gjort annerledes, mageknip i påvente av sensur, og så bortetter i vilden sky.
Men det kan jo hende det går bra.
Men det kan jo hende det går bra.
torsdag 28. april 2011
mandag 25. april 2011
Krumsvik og den digitale læringsrevolusjonen
"Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" opplever jeg som en noe vanskelig tilgjengelig bok, kanskje først og fremst fordi jeg, må jeg innrømme, har forsømt å holde nynorsken i trim de senere år. Kanskje er det mitt problem, og ikke Krumsviks, at jeg tror boken hadde hatt godt av en ekstra omgang korrekturlesing?
Men, når man først kommer inn i stoffet, er dette en bok å bli klok av. Krumsvik legger stor vekt på nødvendigheten av at lærere utvikler digital ferdighet og kompetanse, fordi dagens lærergenerasjon ikke på samme måte som dagens elever har vokst opp med den digitale hverdag. Et uttrykk han ofte bruker om dagens ungdom er "screenagers", de som har levd mer eller mindre hele sitt liv i dataskjermens tidsalder. Her opplever vi en generasjonskløft uten sidestykke i historien, hvor lærlingen i utgangspunktet på mange områder er mesteren overlegen.
På den annen side må vi skille mellom digital ferdighet, digital kompetanse og digital dannelse. Elevenes digitale ferdighet er gjerne høy, de har spilt dataspill, surfet og kommunisert digitalt siden de rakk opp til tastaturet. Den digitale kompetanse må tilegnes i samspill med skole og samfunn. Her er det vesentlig at det legges større vekt på det digitale i lærerutdanningen, og i kollegaveiledning i skolen.
Et litt morsomt poeng høster Krumsvik (hos meg) når han mer enn gjerne benytter seg av Wikipedia for bakgrunn og definisjoner. I mange skoler er Wikipedia, så vidt jeg forstår, fremdeles sett på som en smule suspekt. Men brukt med fornuft, slik alle hjelpemidler skal brukes, er det en gullgruve av informasjon, og ikke minst, nyttige lenker.
Men, når man først kommer inn i stoffet, er dette en bok å bli klok av. Krumsvik legger stor vekt på nødvendigheten av at lærere utvikler digital ferdighet og kompetanse, fordi dagens lærergenerasjon ikke på samme måte som dagens elever har vokst opp med den digitale hverdag. Et uttrykk han ofte bruker om dagens ungdom er "screenagers", de som har levd mer eller mindre hele sitt liv i dataskjermens tidsalder. Her opplever vi en generasjonskløft uten sidestykke i historien, hvor lærlingen i utgangspunktet på mange områder er mesteren overlegen.
På den annen side må vi skille mellom digital ferdighet, digital kompetanse og digital dannelse. Elevenes digitale ferdighet er gjerne høy, de har spilt dataspill, surfet og kommunisert digitalt siden de rakk opp til tastaturet. Den digitale kompetanse må tilegnes i samspill med skole og samfunn. Her er det vesentlig at det legges større vekt på det digitale i lærerutdanningen, og i kollegaveiledning i skolen.
Et litt morsomt poeng høster Krumsvik (hos meg) når han mer enn gjerne benytter seg av Wikipedia for bakgrunn og definisjoner. I mange skoler er Wikipedia, så vidt jeg forstår, fremdeles sett på som en smule suspekt. Men brukt med fornuft, slik alle hjelpemidler skal brukes, er det en gullgruve av informasjon, og ikke minst, nyttige lenker.
søndag 24. april 2011
Andre samling
Noen tid har gått siden forrige samling, og den neste nærmer seg med stormskritt. En stor del av tiden har Telenor tilgodesett meg med mye god lesetid, i og med at de klarte å gjøre modemet mitt ubrukelig, og trengte over en uke på å fikse problemet.
Nuvel.
En stor del av andre samling besto av klasseromsundervisning/forelesning ved Elisabeth Nilsen, en dame med et sjeldent talent for å gjøre ting forståelig, slik jeg opplevde henne. En lærer som klarer å gjøre læreplanstoff så klart og interessant, må være gull verdt for allmenlærerutdanningen. At vi ikke helt taklet gruppeoppgaven som avsluttet hennes del av undervisningen, skal absolutt ikke legges henne til last.
Så gikk vi løs på Photostory, et program som absolutt gir mange muligheter. Etter at vi selv hadde fått knote litt, og fått prøvd oss på det mest grunnleggende, fant Finn frem noen eksempler på elevarbeider, som umiddelbart hensatte i hvert fall noen av oss i en tilstand av dyp prestasjonsangst. Det er virkelig imponerende hva noen av disse ungdommene besitter av talent!
Nuvel.
En stor del av andre samling besto av klasseromsundervisning/forelesning ved Elisabeth Nilsen, en dame med et sjeldent talent for å gjøre ting forståelig, slik jeg opplevde henne. En lærer som klarer å gjøre læreplanstoff så klart og interessant, må være gull verdt for allmenlærerutdanningen. At vi ikke helt taklet gruppeoppgaven som avsluttet hennes del av undervisningen, skal absolutt ikke legges henne til last.
Så gikk vi løs på Photostory, et program som absolutt gir mange muligheter. Etter at vi selv hadde fått knote litt, og fått prøvd oss på det mest grunnleggende, fant Finn frem noen eksempler på elevarbeider, som umiddelbart hensatte i hvert fall noen av oss i en tilstand av dyp prestasjonsangst. Det er virkelig imponerende hva noen av disse ungdommene besitter av talent!
mandag 18. april 2011
Forskning om tilpasset opplæring
Noe overraskende oppdager jeg at det faktisk ikke finnes noen entydig definisjon på begrepet tilpasset opplæring, og at det har vært gitt forskjellig innhold, basert på den til enhver tid rådende politiske ideologi. For å prøve å få litt bedre oversikt, leter jeg meg via Wikipedia (gammel uvane), som også lenker til den aktuelle rapporten, frem til Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) kap. 6.3.4 (som også henviser til nevnte rapport!). Her leser jeg: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Her føler jeg at jeg nærmer meg en forståelse av hva departementet mener med tilpasset opplæring.
Diskusjonen videre blir da mest et spørsmål om metoder, virkemidler og hjelpemidler. Her forestiller jeg meg at biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn som en viktig støttespiller for eleven og pedagogene. Blant annet ser jeg at våre nye digitale verktøy kan spille en vesentlig rolle for å hjelpe elevene til å tilegne seg, utvikle og anvende kunnskap og ferdigheter på best mulig måte, ut fra deres forskjellige grunnleggende forutsetninger.
onsdag 30. mars 2011
Et par blogger å kjenne til...
I vrimmelen av mer eller mindre faglige blogger er det en jeg spesielt vil trekke frem. Plinius er et navn alle som interesserer seg for bibliotek- og informasjonsvitenskap bør legge til sin liste. Bak navnet skjuler seg Tord Høivik, en person som vil være kjent for de som har utdannet seg ved Høgskolen i Oslo de senere år. For mange av oss var han den som først presenterte blogg som arbeidsverktøy, og vi opplevde ham som en inspirert lærer i forskningsmetode.
Den gode Plinius forsyner oss, i tillegg til en stadig strøm av solid fagstoff, en liste over norske bibliotekblogger som kan være interessant å utforske. Det skal bli morsomt å se om noen av våre blogger en dag blir funnet verdig til en plass å denne listen.
En som lenge har vært å finne der er Magnus Enger, tidligere bibliotekar ved Bodin videregående og Høgskolen i Bodø. Riktignok er dette kanskje mer en privat blogg enn en bibliotekblogg, men han har mye fornuftig å fortelle oss inninmellom. Magnus er i dag selvstendig bibliotekfaglig konsulent og representant for biblioteksystemet Koha.
Den gode Plinius forsyner oss, i tillegg til en stadig strøm av solid fagstoff, en liste over norske bibliotekblogger som kan være interessant å utforske. Det skal bli morsomt å se om noen av våre blogger en dag blir funnet verdig til en plass å denne listen.
En som lenge har vært å finne der er Magnus Enger, tidligere bibliotekar ved Bodin videregående og Høgskolen i Bodø. Riktignok er dette kanskje mer en privat blogg enn en bibliotekblogg, men han har mye fornuftig å fortelle oss inninmellom. Magnus er i dag selvstendig bibliotekfaglig konsulent og representant for biblioteksystemet Koha.
mandag 21. mars 2011
Noen tanker om den grunnleggende digitale ferdighet
Jeg innrømmer det gjerne: Pedagogikk var ikke mitt sterkeste fag på bibliotekarutdanninga. Noe jeg håper å kunne ta litt igjen på dette kurset. Helt uten erfaring i arbeid med læreplaner finner jeg det en smule vanskelig å finne noe i rapportene som utgjør pensum, som jeg føler at jeg kan kommentere på en faglig forsvarlig basis.
Et moment som blir nevnt flere steder, er at LK06, i motsetning til tidligere læreplaner, legger stor vekt på grunnleggende ferdigheter: muntlig uttrykk, skriftlig uttrykk, leseferdighet, regneferdighet og digital ferdighet. At den siste sidestilles med de fire andre, som er de jeg kjenner igjen fra min egen skolegang for snart et halvt århundre siden, viser tydelig hvordan verden, og plattformene for uttrykk og kommunikasjon har utviklet seg. De undersøkelsene som rapportene bygger på, tyder også på at mange lærere har vansker med å finne den rette måten å utvikle og implementere digitale arbeidsmåter i alle fag.
Digitale arbeidsredskaper som PC, digitalkamera, lydopptakere og så videre må være nettopp det: arbeidsredskaper. Å utfolde seg med verktøyene og egnet programvare kan være fantastisk utviklende for både barns og voksnes kreativitet, men vi må ikke tape av syne at det er mennesket, og ikke maskinen som skal være i sentrum.
Hadde Leonardo vært en enda større kunstner og oppfinner om han hadde hatt tilgang til en datamaskin? Nei, jeg tror ikke det. Men han hadde hatt mulighet til å uttrykke seg på andre måter enn han gjorde, og han hadde sannsynligvis vært svært mye mer produktiv. Men å vifte med digitalkamera og mac på 14-hundretallet hadde vel vært å sikre veien til bålet.
Et moment som blir nevnt flere steder, er at LK06, i motsetning til tidligere læreplaner, legger stor vekt på grunnleggende ferdigheter: muntlig uttrykk, skriftlig uttrykk, leseferdighet, regneferdighet og digital ferdighet. At den siste sidestilles med de fire andre, som er de jeg kjenner igjen fra min egen skolegang for snart et halvt århundre siden, viser tydelig hvordan verden, og plattformene for uttrykk og kommunikasjon har utviklet seg. De undersøkelsene som rapportene bygger på, tyder også på at mange lærere har vansker med å finne den rette måten å utvikle og implementere digitale arbeidsmåter i alle fag.
Digitale arbeidsredskaper som PC, digitalkamera, lydopptakere og så videre må være nettopp det: arbeidsredskaper. Å utfolde seg med verktøyene og egnet programvare kan være fantastisk utviklende for både barns og voksnes kreativitet, men vi må ikke tape av syne at det er mennesket, og ikke maskinen som skal være i sentrum.
Hadde Leonardo vært en enda større kunstner og oppfinner om han hadde hatt tilgang til en datamaskin? Nei, jeg tror ikke det. Men han hadde hatt mulighet til å uttrykke seg på andre måter enn han gjorde, og han hadde sannsynligvis vært svært mye mer produktiv. Men å vifte med digitalkamera og mac på 14-hundretallet hadde vel vært å sikre veien til bålet.
tirsdag 15. mars 2011
Til helvete med miljøet?
Så har det skjedd: En av de største naturkatastrofene verden har sett i historisk tid har forårsaket at man har mistet kontrollen over alle seks reaktorene i et atomkraftverk i Japan. Mens jeg skriver dette, forteller Dagsrevyen på NRK at titusener av mennesker er på flukt, og det er målt økende strålingsnivå i hovedstaden Tokyo, en av verdens største byer. Ifølge Wikipedia er dette nummer nitten i rekken av ulykker med kjernekraftverk som har resultert i dødsfall, og/eller tap av verdier på mer enn 100 millioner USD. Og i likhet med alle de andre ulykkene, skulle heller ikke denne kunne skje. Ingen kunne forutse at en ventil skulle svikte i anlegget på Three Mile Island. Ingen kunne forutse at en operatør skulle trykke på feil bryter da en sikkehetstest på Tsjernobylkraftverket kom ut av kontroll. Og ingen kunne forutse at en tsunami på ti meter skulle ramme kysten av Japan etter et undersjøisk jordskjelv.
Det er en grusom skjebnens ironi at en slik ulykke nå rammer det samme folket som var de første, og hittil heldigvis eneste, som har opplevd hva kjernekraften kan utrette hvis den blir brukt i bevisst destruktiv hensikt. Atomkraften er den kraftigste energikilden vi har prøvd å utnytte. Så lenge vi klarer å ha den under kontroll, kan den gi oss store gevinster i form av energi, men når vi mister kontrollen, har vi ingen mulighet til å beskytte oss.
Her i Norge trøster vi oss med at ulykken i Japan ikke vil ha noen negative følger for miljøet på vår kant av verden. Vi tenner lys for de som er rammet av katastrofene, og diskuterer hvilke følger dette vil få for verdensøkonomien, aksjekursene og rentenivået. En slik ulykke kan jo ikke skje hos oss. Så gleder noen av oss seg over at regjeringen har bestemt seg for å utsette oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, mens andre skjærer tenner over at hensynet til mulige negative følger for miljøet kommer i veien for muligheten til å høste økonomisk gevinst av olje- og gassressursene som sannsynligvis befinner seg under havbunnen langs kysten vår. En slik ulykke som skjedde med Deepwater Horizon i Mexicogulfen kan jo ikke skje her. Det kunne den imidlertid ikke der heller...
Det er en grusom skjebnens ironi at en slik ulykke nå rammer det samme folket som var de første, og hittil heldigvis eneste, som har opplevd hva kjernekraften kan utrette hvis den blir brukt i bevisst destruktiv hensikt. Atomkraften er den kraftigste energikilden vi har prøvd å utnytte. Så lenge vi klarer å ha den under kontroll, kan den gi oss store gevinster i form av energi, men når vi mister kontrollen, har vi ingen mulighet til å beskytte oss.
Her i Norge trøster vi oss med at ulykken i Japan ikke vil ha noen negative følger for miljøet på vår kant av verden. Vi tenner lys for de som er rammet av katastrofene, og diskuterer hvilke følger dette vil få for verdensøkonomien, aksjekursene og rentenivået. En slik ulykke kan jo ikke skje hos oss. Så gleder noen av oss seg over at regjeringen har bestemt seg for å utsette oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, mens andre skjærer tenner over at hensynet til mulige negative følger for miljøet kommer i veien for muligheten til å høste økonomisk gevinst av olje- og gassressursene som sannsynligvis befinner seg under havbunnen langs kysten vår. En slik ulykke som skjedde med Deepwater Horizon i Mexicogulfen kan jo ikke skje her. Det kunne den imidlertid ikke der heller...
tirsdag 1. mars 2011
søndag 27. februar 2011
Første samling
Så var det gått noen dager, og inntrykkene har på en måte satt seg. Vi har også hatt tid til å prøve oss litt frem på blogging og se på en del ny programvare. Her er det mye å finne ut av, ikke minst hvor vi kan finne en form for manual til Scribus. Her er det mange funksjoner som jeg, selv om jeg ikke er helt ukjent med DTP-programvare fra tidligere, ikke finner frem til sånn uten videre.
Første dag startet med at vi fikk se at IKT, i tillegg til å være et fantastisk allsidig redskap, også kan være en tidstyv av rang. Selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan for at vi, våre kolleger og ikke minst våre elever skal bli i stand til å utnytte IKT på best mulig måte i læringens tjeneste, men jeg mener at vi ikke helt må se bort fra andre plattformer.
Hoems foredrag, som opptok en betydelig del av dag to, har jeg så vidt nevnt i et annet innlegg. Gjennomgangen av IKT-historien vi fikk på begynnelsen av dagen var informativ, og ga oss et visst perspektiv på det vi skal arbeide med på dette kurset.
Første dag startet med at vi fikk se at IKT, i tillegg til å være et fantastisk allsidig redskap, også kan være en tidstyv av rang. Selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan for at vi, våre kolleger og ikke minst våre elever skal bli i stand til å utnytte IKT på best mulig måte i læringens tjeneste, men jeg mener at vi ikke helt må se bort fra andre plattformer.
Hoems foredrag, som opptok en betydelig del av dag to, har jeg så vidt nevnt i et annet innlegg. Gjennomgangen av IKT-historien vi fikk på begynnelsen av dagen var informativ, og ga oss et visst perspektiv på det vi skal arbeide med på dette kurset.
onsdag 23. februar 2011
Hoem om Bjørnson (og Blix)
To dagers studiesamling ved universitetet. Mye har vi lært, og mangt skal det etterhvert komme ut av det, bare vi holder koken. Akkurat nå vil jeg dvele litt vet de to timene andre dag, da vi fikk mulighet til å overvære forfatteren Edvard Hoems foredrag om dikterne Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix. Riktignok opplevde jeg det mer som et foredrag om Bjørnson, hvor Blix opptrådte som et kontrastskapende element, men det er jo klart større underholdningsverdi i en rebelsk prestesønn som har seg både her og der, og gjerne skaper skandale i Christiania Teater, enn i en fattiggutt fra Gildeskål som stille og rolig, uten å gjøre noe vesen av sin person, gjør en strålende akademisk karriere. Jeg har ingen problemer med å se poenget. Likevel fikk jeg vite mye jeg ikke kjente til fra før om min sambygding Elias, og enda mer om den store Bjørnstjerne. Kanskje bør Hoems Bjørnson-biografi inn på listen over bøker som skal leses når tidene blir litt roligere.
Som avslutning delte Hoem ut en kopi av Bjørnsons dikt "Salme II", uten å fortelle særlig mer om det enn at det ikke ble godtatt sunget i kirken. Ikke rart, tenkte jeg ved første gjennomlesning. For å sjekke om det ikke bare var snakk om en feiltolking fra min side, foretok jeg et raskt søk, og fant blant annet støtte hos lektor Oddvin Alfarnes (http://www.bt.no/meninger/kronikk/Bjoernstjerne-Bjoernson-er-kul-1078510.html). Når Bjørnson allerede i første vers skriver "art føder art/i millioner af år/Verd'ner forgår og opstår." kan vi ikke lese det som annet enn en støtte til Darwins utviklingslære, noe som for hundre år siden nok var en rimelig sikker måte å sørge for å bli upopulær blant kirkens menn.
Som avslutning delte Hoem ut en kopi av Bjørnsons dikt "Salme II", uten å fortelle særlig mer om det enn at det ikke ble godtatt sunget i kirken. Ikke rart, tenkte jeg ved første gjennomlesning. For å sjekke om det ikke bare var snakk om en feiltolking fra min side, foretok jeg et raskt søk, og fant blant annet støtte hos lektor Oddvin Alfarnes (http://www.bt.no/meninger/kronikk/Bjoernstjerne-Bjoernson-er-kul-1078510.html). Når Bjørnson allerede i første vers skriver "art føder art/i millioner af år/Verd'ner forgår og opstår." kan vi ikke lese det som annet enn en støtte til Darwins utviklingslære, noe som for hundre år siden nok var en rimelig sikker måte å sørge for å bli upopulær blant kirkens menn.
tirsdag 22. februar 2011
Sjøsetting
Så er min nye blogg sjøsatt og på vei ut i verden. Her vil jeg først og fremst publisere stoff som er relevant i forhold til kurset jeg for tiden følger, "Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte", hvor blogging er en obligatorisk oppgave. Etterhvert vil det kanskje dukke opp et eller annet interessant her, følg med, følg med!
Abonner på:
Innlegg (Atom)