Hoem om Bjørnson (og Blix)

To dagers studiesamling ved universitetet. Mye har vi lært, og mangt skal det etterhvert komme ut av det, bare vi holder koken. Akkurat nå vil jeg dvele litt vet de to timene andre dag, da vi fikk mulighet til å overvære forfatteren Edvard Hoems foredrag om dikterne Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix. Riktignok opplevde jeg det mer som et foredrag om Bjørnson, hvor Blix opptrådte som et kontrastskapende element, men det er jo klart større underholdningsverdi i en rebelsk prestesønn som har seg både her og der, og gjerne skaper skandale i Christiania Teater, enn i en fattiggutt fra Gildeskål som stille og rolig, uten å gjøre noe vesen av sin person, gjør en strålende akademisk karriere. Jeg har ingen problemer med å se poenget. Likevel fikk jeg vite mye jeg ikke kjente til fra før om min sambygding Elias, og enda mer om den store Bjørnstjerne. Kanskje bør Hoems Bjørnson-biografi inn på listen over bøker som skal leses når tidene blir litt roligere.

Som avslutning delte Hoem ut en kopi av Bjørnsons dikt "Salme II", uten å fortelle særlig mer om det enn at det ikke ble godtatt sunget i kirken. Ikke rart, tenkte jeg ved første gjennomlesning. For å sjekke om det ikke bare var snakk om en feiltolking fra min side, foretok jeg et raskt søk, og fant blant annet støtte hos lektor Oddvin Alfarnes (http://www.bt.no/meninger/kronikk/Bjoernstjerne-Bjoernson-er-kul-1078510.html). Når Bjørnson allerede i første vers skriver "art føder art/i millioner af år/Verd'ner forgår og opstår." kan vi ikke lese det som annet enn en støtte til Darwins utviklingslære, noe som for hundre år siden nok var en rimelig sikker måte å sørge for å bli upopulær blant kirkens menn.