Forskning om tilpasset opplæring

 En regntung palmesøndag kan brukes til så mangt. Selv har jeg benyttet det meste av den til å prøve å trenge gjennom det akademiske språket i rapporten "Forskning om tilpasset opplæring" av Kari Bachmann og Peder Haug. Det må jeg få lov å innrømme var litt av en munnfull for en enkel sjel fra landet, med begrenset forhåndskunnskap om pedagogisk forskning. Vel. Jeg har selv brakt det over mitt hode.

Noe overraskende oppdager jeg at det faktisk ikke finnes noen entydig definisjon på begrepet tilpasset opplæring, og at det har vært gitt forskjellig innhold, basert på den til enhver tid rådende politiske ideologi. For å prøve å få litt bedre oversikt, leter jeg meg via Wikipedia (gammel uvane), som også lenker til den aktuelle rapporten, frem til Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) kap. 6.3.4 (som også henviser til nevnte rapport!). Her leser jeg: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Her føler jeg at jeg nærmer meg en forståelse av hva departementet mener med tilpasset opplæring.

Diskusjonen videre blir da mest et spørsmål om metoder, virkemidler og hjelpemidler. Her forestiller jeg meg at biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn som en viktig støttespiller for eleven og pedagogene. Blant annet ser jeg at våre nye digitale verktøy kan spille en vesentlig rolle for å hjelpe elevene til å tilegne seg, utvikle og anvende kunnskap og ferdigheter på best mulig måte, ut fra deres forskjellige grunnleggende forutsetninger.