Eksamen

Drøyt 18 timer til innleveringsfristen. Nå tror jeg endelig at ting begynner å komme under kontroll. Jeg er en smule bekymret, for jeg klarte ikke å sy sammen planleggingen godt nok til å få med meg 2. veiledning. Men det er bare en eneste person å skylde på...

Jaja, nå er i hvert fall 3989 ord pluss litteraturliste mellomlagret 3 steder, nå gjenstår forside, gjennomlesning, korrekturlesing, kontrollesing, oversyn, grubling, innlevering, angring på ting som kanskje kunne vært gjort annerledes, mageknip i påvente av sensur, og så bortetter i vilden sky.

Men det kan jo hende det går bra.

- og så prøver vi oss på Scribus...

Vårt andre hjem

Krumsvik og den digitale læringsrevolusjonen

"Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" opplever jeg som en noe vanskelig tilgjengelig bok, kanskje først og fremst fordi jeg, må jeg innrømme, har forsømt å holde nynorsken i trim de senere år. Kanskje er det mitt problem, og ikke Krumsviks, at jeg tror boken hadde hatt godt av en ekstra omgang korrekturlesing?

Men, når man først kommer inn i stoffet, er dette en bok å bli klok av. Krumsvik legger stor vekt på nødvendigheten av at lærere utvikler digital ferdighet og kompetanse, fordi dagens lærergenerasjon ikke på samme måte som dagens elever har vokst opp med den digitale hverdag. Et uttrykk han ofte bruker om dagens ungdom er "screenagers", de som har levd mer eller mindre hele sitt liv i dataskjermens tidsalder. Her opplever vi en generasjonskløft uten sidestykke i historien, hvor lærlingen i utgangspunktet på mange områder er mesteren overlegen.

På den annen side må vi skille mellom digital ferdighet, digital kompetanse og digital dannelse. Elevenes digitale ferdighet er gjerne høy, de har spilt dataspill, surfet og kommunisert digitalt siden de rakk opp til tastaturet. Den digitale kompetanse må tilegnes i samspill med skole og samfunn. Her er det vesentlig at det legges større vekt på det digitale i lærerutdanningen, og i kollegaveiledning i skolen.

Et litt morsomt poeng høster Krumsvik (hos meg) når han mer enn gjerne benytter seg av Wikipedia for bakgrunn og definisjoner. I mange skoler er Wikipedia, så vidt jeg forstår, fremdeles sett på som en smule suspekt. Men brukt med fornuft, slik alle hjelpemidler skal brukes, er det en gullgruve av informasjon, og ikke minst, nyttige lenker.

Andre samling

Noen tid har gått siden forrige samling, og den neste nærmer seg med stormskritt. En stor del av tiden har Telenor tilgodesett meg med mye god lesetid, i og med at de klarte å gjøre modemet mitt ubrukelig, og trengte over en uke på å fikse problemet.

Nuvel.

En stor del av andre samling besto av klasseromsundervisning/forelesning ved Elisabeth Nilsen, en dame med et sjeldent talent for å gjøre ting forståelig, slik jeg opplevde henne. En lærer som klarer å gjøre læreplanstoff så klart og interessant, må være gull verdt for allmenlærerutdanningen. At vi ikke helt taklet gruppeoppgaven som avsluttet hennes del av undervisningen, skal absolutt ikke legges henne til last.

Så gikk vi løs på Photostory, et program som absolutt gir mange muligheter. Etter at vi selv hadde fått knote litt, og fått prøvd oss på det mest grunnleggende, fant Finn frem noen eksempler på elevarbeider, som umiddelbart hensatte i hvert fall noen av oss i en tilstand av dyp prestasjonsangst. Det er virkelig imponerende hva noen av disse ungdommene besitter av talent!

Forskning om tilpasset opplæring

 En regntung palmesøndag kan brukes til så mangt. Selv har jeg benyttet det meste av den til å prøve å trenge gjennom det akademiske språket i rapporten "Forskning om tilpasset opplæring" av Kari Bachmann og Peder Haug. Det må jeg få lov å innrømme var litt av en munnfull for en enkel sjel fra landet, med begrenset forhåndskunnskap om pedagogisk forskning. Vel. Jeg har selv brakt det over mitt hode.

Noe overraskende oppdager jeg at det faktisk ikke finnes noen entydig definisjon på begrepet tilpasset opplæring, og at det har vært gitt forskjellig innhold, basert på den til enhver tid rådende politiske ideologi. For å prøve å få litt bedre oversikt, leter jeg meg via Wikipedia (gammel uvane), som også lenker til den aktuelle rapporten, frem til Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) kap. 6.3.4 (som også henviser til nevnte rapport!). Her leser jeg: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Her føler jeg at jeg nærmer meg en forståelse av hva departementet mener med tilpasset opplæring.

Diskusjonen videre blir da mest et spørsmål om metoder, virkemidler og hjelpemidler. Her forestiller jeg meg at biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn som en viktig støttespiller for eleven og pedagogene. Blant annet ser jeg at våre nye digitale verktøy kan spille en vesentlig rolle for å hjelpe elevene til å tilegne seg, utvikle og anvende kunnskap og ferdigheter på best mulig måte, ut fra deres forskjellige grunnleggende forutsetninger.

Et par blogger å kjenne til...

I vrimmelen av mer eller mindre faglige blogger er det en jeg spesielt vil trekke frem. Plinius er et navn alle som interesserer seg for bibliotek- og informasjonsvitenskap bør legge til sin liste. Bak navnet skjuler seg Tord Høivik, en person som vil være kjent for de som har utdannet seg ved Høgskolen i Oslo de senere år. For mange av oss var han den som først presenterte blogg som arbeidsverktøy, og vi opplevde ham som en inspirert lærer i forskningsmetode.

Den gode Plinius forsyner oss, i tillegg til en stadig strøm av solid fagstoff, en liste over norske bibliotekblogger som kan være interessant å utforske. Det skal bli morsomt å se om noen av våre blogger en dag blir funnet verdig til en plass å denne listen.

En som lenge har vært å finne der er Magnus Enger, tidligere bibliotekar ved Bodin videregående og Høgskolen i Bodø. Riktignok er dette kanskje mer en privat blogg enn en bibliotekblogg, men han har mye fornuftig å fortelle oss inninmellom. Magnus er i dag selvstendig bibliotekfaglig konsulent og representant for biblioteksystemet Koha.